Evaluation of Agrostis and Festuca varieties for use on Scandinavian golf greens
Summary
The first Scandinavian variety testing project under realistic green conditions was carried out from 2003 to 2006 on USGA-specification greens at the Norwegian research stations Landvik (58°N, 12 m a.s.l.) and Apelsvoll (61°N, 250 m a.s.l.). The two sites were considered to be representative for the southern/coastal and the northern/continental zones of Scandinavia. The trials were managed as ordinary putting greens including mowing three times per week to 4.5-5.0 mm for Festuca and 3 mm for Agrostis and Poa. Forty-three varieties belonging to six different species/subspecies were tested. On average for varieties within each species, Agrostis canina had the highest visual merit scores at both experimental sites. Poa annua ‘True Putt’ was at the bottom of the list and should not be seeded on putting greens in any part of Scandinavia.
Category: Turfgrass
Status: Finished
Project period: January 2003 – December 2006
Fundings (kSEK)
|
|
2003 |
2004 |
2005 |
2006 |
Total |
|
STERF |
124.000 |
120.000 |
120.000 |
140.000 |
504.000 |
|
Other sources |
120.000 |
120.000 |
120.000 |
60.000 |
420.000 |
|
SUM |
248.000 |
240.000 |
240.000 |
200.000 |
924.000 |
Sotrprovning: Agrostis och Festuca på Skandinaviska golf greener
Formålet med prosjektet ‘ Evaluation of Agrostis and Festuca varieties for use on Scandinavian golf greens’ (2003-2006) er å finne fram til hvilke sorter av rødsvingel (Festuca rubra), engkvein (Agrostis capillaris), krypkvein (Agrostis stolonifera) og hundekvein (Agrostis canina) som egner seg best under skandinaviske klimaforhold. USGA-greener på de to Planteforsk stasjonene Apelsvoll (innlandsklima, ca 150 km nord for Oslo) og Landvik (kystklima, ca 280 km sørvest for Oslo) er valgt for å dekke klimavariasjonen i de tettest befolkede områdene i Skandinavia. Hvert forsøksfelt inneholder 43 sorter i tre gjentak, totalt 129 ruter, og stelles som vanlige golfgreener med hensyn til klippehøyde/ klippefrekvens, gjødsling, vertikalskjæring, toppdressing m.m. Forsøksrutene utsettes også for slitasje med spesialkontruerte slitasjetromler påmontert golf-spikes. Rutene bedømmes annenhver uke for helhetsinntrykk og en gang pr måned for dekningsprosent, skuddtetthet, farge og sjukdomsangrep.
De mest sådde grasartene på golfgreener i Skandinavia er rødsvingel (Festuca rubra), engkvein (Agrostis capillaris) og krypkvein (Agrostis stolonifera). Et fåtalls baner, mest i Finland, sår hundekvein (Agrostis canina). Foruten disse sådde artene har mange baner greener som består nesten 100% av tunrapp (Poa annua). Sistnevnte er egentlig et ugras, men mange greenkeepere velger likevel å gjøre det beste ut av denne arten i stedet for å bekjempe den. Internasjonalt er det mulig å få kjøpt frø av flerårig tunrapp (Poa annua ssp. reptans), men de fleste skandinaviske tunrapp-baner benytter seg likevel av lokale økotyper som vandrer inn av seg selv.
Innafor rødsvingel, engkvein og krypkvein tilbys en rekke sorter på det skandinaviske markedet. Særlig når det gjelder krypkvein har mange greenkeepere sterke meninger om hvilke sorter som egner seg best. Disse meningene grunner seg ofte i sortsprøvinger i USA, Canada, Nederland eller andre land med annerledes klimaforhold enn de skadinaviske. Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvilke sorter innafor artene rødsvingel, engkvein, krypkvein og hundekvein som egner seg best på skandinaviske golfgreener.
Prosjektet utføres av Norsk institutt for planteforsking (Planteforsk) og finansieres, foruten av SFG, av det norske Mattilsynet (ansvarlig for all offisiell prøving av plantesorter i Norge) og av gebyrer som betales av planteforedlere / sortsrepresentanter ved påmelding av sorter. Forsøksfeltene er lokalilisrt på Planteforsk Apelsvoll (61°42’N), ca 150 km nord for Oslo og Planteforsk Landvik (58°20’N), ca 270 km sørvest for Oslo. Disse forskingsstasjonene er valgt for å dekke den aktuelle klimavariasjon i de tettest befolkede områdene av Skandinavia. Apelsvoll har et typisk innlandsklima med varme somre, kalde vintre og 4-5 måneder med stabilt snødekke, noe som disponerer for angrep av overvintringssopp. Landvik har kystklima med mye nedbør og ustablie vintre, omtrent likt til Jylland i Danmark og vestkysten i Sverige.
På begge steder ble sortsforsøka anlagt på USGA-greener i månedsskiftet juni/juli 2003. Bortsett fra ulik randomisering er de to feltene identiske, hvert med 43 sorter i tre gjentak (129 ruter). Det er 17 sorter av rødsvingel (derav 13 sorter uten utløpere (F. rubra ssp. commutata) og 4 sorter med korte utløpere (F. rubra ssp. trichophylla)), 9 sorter av engkvein, 13 sorter av krypkvein, 3 sorter av hundekvein og en sort av tunrapp. Forsøka stelles som vanlige greener, dvs. med klipping til 4,5 mm ( rødsvingel) eller 3 mm (kvein) tre ganger pr uke, gjødsling annenhver uke og vertikalskjæring og toppdressing hver tredje uke for kvein og hver sjette uke for rødsvingel. For å simulere lik slitasje / komprimering på samtlige ruter blir forsøka to ganger pr uke rullet over med spesialakonstruerte slitasjetromler påmontert golf-spikes.
Gjennom hele sesongen bedømmes rutene i sortsforsøket for helthetsinntrykk annenhver uke. Bedømming for dekningsprosjekt, skuddtetthet, farge, sjukdomsanrep og høydetilvekst finner sted en gang pr måned. Vinterskader bedømmes hver vår ved vekststart.
Project participants
Trygve S. Aamlid
Head of Research
Norwegian Institute for Bioeconomy (NIBIO), Department for Urban Greening and Environmental Technology, Turfgrass Research Group, Landvik, Reddalsveien 215, 4886 Grimstad, Norway.
About STERF
STERF is a research foundation that supports existing and future R&D efforts and delivers ‘ready-to-use research results’ that benefit the Nordic golf sector. STERF was set up in 2006 by the golf federations in Sweden, Denmark, Norway, Finland, Iceland and the Nordic Greenkeepers’ Associations.
